Vår historie

Et gjestgiveri midt i Norges historiske hjerte

Granavolden Gjæstgiveri ligger på en høyde i Hadelands særpregede landskap. Hit kommer du med bil etter en drøy time fra Oslo, eller etter 50 minutter fra Oslo lufthavn, Gardermoen. Fra Gran sentrum slynger veien seg mot horisonten og etter syv minutter er du framme hos oss. 

Et moderne gjestgiveri innenfor gamle vegger 

I 2014 var gjestgiveriet ferdig etter tre år med store investeringer. Granavolden er i dag et moderne gjestgiveri. Konferanse og møtesal har de facilititene som trengs for et velykket møte eller et hyggelig seminar. Nordbygningen er tatt i bruk og huser ny resepsjonen og nytt kjøkken, og andre etasje har 6 nye dobbeltrom med bad. Granavolden har ivaretatt sin egenart og gjestene har fått større lokaler til disposisjon. Blant annet en helt ny og stor spisesal med direkte utgang til tunet. Den røde, koselige Gregersstua er blitt fornyet med møbler, utearealet med blomsterrabatter og bærbusker. Båndene tilbake til gjestgiveriet som trekkplaster ved søsterkirkene er styrket.  

Rommer variasjon

  • Gjestgiveriet byr i dag på 45 rom av ulik standard og størrelse, totalt 74 senger.
  • 12 dobbeltrom med bad, ett rom med familiekøye og bad
  • 15 enkeltrom med bad
  •  5  nyopppussede dobbeltrom og 3 nyoppussede enkeltrom har bad på gangen, mens 
  •  9  dobbeltrom er økonomirom med 2 senger på hvert rom.

Med deilige morgenkåper gjør det ingenting å stige ut av sengen,- for å besøke badet på gangen.    

De nye dobbeltrommene i nordbygget har fått navn etter kjente, lokalhistoriske personer.  

Historiske høydepunkt på Granavollen

Helt siden 1657 har det vært drevet gjestgiveri på Granavolden. Stedet var et knutepunkt i gammel tid. Her lå kirkene. Her var det bygdeting, skysstasjon og ikke minst et gjestgiveri med muligheter for overnatting, mat og drikke. Den bergenske kongevei førte med seg alle slags reisende over Granavøll. I 1716 ble stedet kjent utover sine egen grenser da lensmann og gjestgiver Gregers Granavolden (1677-1746), mobiliserte 50 hadelendinger til kamp mot en stor gruppe svenske soldater til hest. Kampene i Harestuskogen var av stor betydning for Den store nordiske krigs forløp. Som takk for heltemodig innsats, fikk Gregers gjestegiveribevillling på livstid for seg og sin etterslekt,- av selveste kong Fredrik IV.

I april 1814 åpnet gjestgiveriet dørene for fem utsendinger fra Hordaland som skulle til Riksforsamlingen på Eidsvoll. I vårløsningen hadde de gått vinterveien over Randsfjorden. På gjestgiveriet fikk de varmt og tørt, sier historien. Senere startet Syver Gaarder opp med landhandleri i hovedbygningen. En suksess som gjorde at bygningsmassen ble forandret og utvidet. Hovedbygningen i sør fikk sitt preg fra hans tid rundt 1850. 

Da sommerferie ble et allemannsgode på 20-tallet seilte Hadeland opp som ferielandet fremfor noen og gjestgiveriet ble pensjonatet med sunt innlandsklima på 340 meters høyde. På 1950, 60- og- 70-tallet oppdaget flere forfattere og kulturpersonligheter Granavolden som det unike stedet for inspirasjon og ro. I flere måneder var Thor Heyerdahl en fast beboer. Fra sitt vindu i Gregersstua kunne han finne ro til å skildre livet på Påskeøya i Stillehavet, og resultatet ble Aku-Aku som kom ut i 1957.

I vårt eget århundre har Granavolden Gjæstgiveri spisset sin profil og gjestgiveriet er blitt et godt sted for konferanser, seminarer og selskaper. Opplysningsvesenets fond har som eier en verdiplattform og en visjon som handler om engasjement, gjestfrihet, og ekthet.

Kontakt oss på telefon 61337700 eller via vårt kontaktskjema